musikk



Reynols - Tydeligvis ikke noe for alle…
skrevet av Sindre Bjerga

Lørdag 8/2 ca. kl. 14.00 treffer undertegnede 2 stk. hyggelige fyrer utenfor kulturhuset i Stavanger etter avtale. Han ene har et videokamera og filmer nesten ustanselig, begge har solbriller man gjerne helst forbinder med Burt Reynodls rundt 'Smokey and the bandit' perioden. Jeg vet ikke helt om det er en bra eller dårlig ting. Bagatell. Antakeligvis, iallfall.


To hyggelige fyrer med solbriller spiller gitar.
(Foto: Geir Egil Bergjord)

Vi går på kafé og snakker om konserten deres på Tou Scene kvelden i forveien. Vi sitter i flere timer og snakker om musikk og plateutgivelser og musikkundervisning i skolen og politiske forhold i Argentina og Norge og masse masse andre ting.

En måned senere : 2 stk. fyrer (hyggelige) med videokamera, solbriller og bagasjen full av gitarer og junkyardinstrumenter blir på Heathrow flyplass i London kastet på glattcelle sammen med folk fra Afghanistan og andre '-stan' land.

GULP! Hva vet 'alien immigration' på Heathrow flyplass som jeg ikke vet ? Kan de være t-t-t-t-terrorister ? Sant nok, mange ville nok definitivt ha sett på dem som musikalske terrorister eller 'art-terrorists'. Eneste problemet er vel at vi ikke har internasjonalt anerkjent juridisk ekspertise på dette feltet eller institusjoner som kan ivareta prosesseringen av tiltaler.
("Du er herved funnet skyldig i å ha laget musikk som kan oppfattes som radikal, grensesprengende og/eller bevissthetsutvidende, og dømmes herved til å være tilstede på en hel Babel Fish-konsert. Retten er hevet.")

Dette er egentlig triste greier.

Reynols er en improvisasjonsgruppe fra Buenos Aires i Argentina som sakte men sikkert har opparbeidet seg en slags merkelig kultstatus i veldig små kretser de siste par årene. De har vært ekstremt aktive og produktive og diskografien deres teller nok en 4-5 LPer, 10 CDer og sikkert 10-15 CDR-utgivelser på mange små platelabels over hele verden. De har turnert to ganger i USA, og nå hadde de altså håpet at Europa var klare for et møte med den besynderlige musikken deres.
Grunnen til at turneen etter hvert ble et faktum, var at de fikk et solid økonomisk ankerfeste gjennom spillejobbene i Norge og Sverige. De 6 spillejobbene i Norge og 2-3 i Sverige var booket gjennom Ny Musikk foreningene, og honorarene er rimelig anstendige. Kunst er mer innbringende enn rock som alle vet. Gruppa uttalte da også at de hadde opplevd å bli behandlet som konger i Norge. Videre fortsatte turneen til Tyskland, Nederland, Belgia, Sveits og Frankrike, og her er honorarene mer beskjedne, og spillejobbene var booket inn på aktivitetshus og squats i stor grad. De skulle så fortsette til England for å avslutte Europaturneen der med 3-4 konserter før turen gikk hjem til Argentina fra Heathrow flyplass, på forhåndskjøpt billett.

Hit kom de aldri.

Det engelske musikkmagasinet The Wire mottok en e-post fra et fortvilet band om noen der kunne prøve å ta kontakt med immigrasjonsmyndighetene ved flyplassen, men det forble resultatløst.

I disse globalt opphetede tider bør man helst være amerikaner eller vesteuropeer.
På denne Europa-turneen besto Reynols av duoen Alan Courtis og Roberto Conlazo. Disse to er gruppens gitarister og effektmakere, og har i en årrekke jobbet sammen ved et privat musikkakademi i Buenos Aires. Her driver de med instrumentopplæring i gitar,bass og trommer for ungdom og voksne. Lærer bort Guns'n'roses licks til kids'ene.
For noen år siden begynte de også med instrumentopplæring og samspill for psykisk utviklingshemmede ungdommer og voksne. En av dem som meldte seg på her var Miguel Tomasin. Han har Downs syndrom, og hadde et stort ønske om å spille i band. Courtis og Conlazo danner ettehvert Reynols sammen med Tomasin. Det er nå det begynner å bli suspekt, tenker mange. Gitarist Alan Courtis hadde da også fått signaler om dette, at folk tror Reynols dreier seg om en slags 'exploitation' greie, et freakshow, se-hvor-sprø-vi-er. Men det som ligger bak, er et ønske om å skape musikk frigjort fra konvensjoner og faste strukturer og 'flavour of the week'. Tomasin spiller trommer og synger i bandet, men bare når han selv er i form eller har lyst. Og i følge Courtis er Tomasins foreldre overlykkelige over at sønnen har noe han brenner for.

Tomasins tromming er monoton og tribalistisk, men ekstremt energisk og ulikt alt annet. Courtis og Conlazo spiller som oftest begge gitar, men bruker og samplinger, loops, synther og andre effekter. Oppå disse frittflytende og bråkete, men rockbaserte improvisasjonene raljerer Tomasin med sin lingvistisk ukorrekte vokal - totalt atonalt og i et eget språk. Tomasin står også for de fleste låttitler og platetitler som også er på hans eget språk.

Det er veldig vanskelig å forklare hva som er nøkkelen til det reynolske univers. Det er unikt og totalt uten filter og på en måte konseptløst. Paradokset er at dette også virker fremmedgjørende på lytteren. Musikken til Reynols er skapt i et eget univers som virker ugjennomtrengelig, de har få referanser til annen musikk og utover seg selv. Allikevel er de høyst fascinerende. Det er også flere av uttalelsene til Tomasin. Han reiser visstnok aldri ut av landet, og på spørsmål om hvorfor han ikke var med på den første USA-turneen i 2000, skal han ha uttalt at 'the USA doesn't exist."

Den beste spillejobben Reynols har hatt, var da de var fast husband på et populært helseprogram på en landsdekkende TV-kanal i Argentina i et helt år! De spilte pausemusikk og vignetter 5 dager i uka på et 'spør legen'-såpe-program (a la Dr. Phil i USA eller kanskje Puls i Norge). De sto for intro og utro musikken og korte vignetter hver kveld samt en hel sang av typen 'Money' av Pink Floyd eller 'White room' av Cream. For dette fikk de også fast månedslønn og Courtis opplevde å bli gjenkjent av gamle damer på supermarkedet.


Tomasin på Tou Scene… på storskjerm.
(Foto: Geir Egil Bergjord)

På konserten de hadde på Tou scene viste de bilder fra disse TV- opptredenene på storskjerm. Tomasin var også med 'in spirit' og på minidisc i alle fall. Courtis og Conlazo spilte ellers relativt imøtekommende psykedelisk drone-rock oppå Tomasins tromming og orgelspill. At Conlazo på vei ned til Tou fant en avbrukket grein som han dro med seg ned til konsertstedet og forsøkte å piske gitaren sin med, sier vel også noe om Reynols innstilling til å ta det de har for hånden i sitt forsøk på å lage musikk fri fra konvensjonell middelmådighet.

Navnet Reynols var det visst Tomasin som kom opp med. De satt en kveld og så på en film med Burt Reynolds, da Tomasin pekte på ham og sa 'vi er han'.

I skrivende stund er Reynols trygt tilbake i sitt hjemland, noen høyst uønskede erfaringer rikere, skulle vi tro.

Til musikkmagasinet The Wire avsluttet Courtis og Conlazo eposten på følgende måte: "We are very sorry to cancel all our dates in the UK, but our physical bodies are not allowed to go there. However we will be playing all of those dates with our spirits..."


sindrebjerga@hotmail.com