poesi


Norsk Rockpoesi
NORSK ROCKEPOESI er tenkt innredet som et frirom for alle interesserte, med fire hjørner:









Kritikerens hjørne med kritiske anmeldelser av de beste norske CD-ene


Lyrikerens hjørne med oppklarende og utleverende bidrag fra forfatterne/artistene selv









Det akademiske hjørnet med tempererte analyser og artikler av både rockepoesien og kulturen rundt


Publikumshjørnet med iltre debattinnlegg fra lytterne og leserne om sine favoritter og hatobjekt








Så kan vi selvsagt spørre – og det vil vi – om det overhodet er vits i å synliggjøre sanglyrikken? Er det stort sett ungdommelig overmot å finne i rockepoesien, og ingenting annet? Tåler den dagens lys? Kan vi trekke samme slutning som The Tables tilsynelatende gjør i sangen ”Kjære alle sammen”, at her er det bare føleri og jævla dårlig humor, og at det beste sanglyrikerne kan gjøre, er å slutte med det?

Eller har Ola Bauer rett, slik han skrev på baksida av The Beste si plate fra 1985 – En sang for åtte kroner, en lomme full av rusk, og firogtjue troster i damens rosenbusk – at her, i rockepoesien, har vi å gjøre med ”en varm granat innpakket i silkepapir”?
Vi skal uansett være på jakt etter en lyrikkforståelse og en målestokk som er anvendelig på rockepoesien, uten at verken litteraturen eller musikken amputeres, med både sanglyrikerne selv og lyrikkritikerne som premissleverandører.

Og så blir det forhåpentligvis mye god sanglyrikk: rockepoesi, poplyrikk, visekunst, rapp – og alt det nye som ennå ikke er navnsatt.

Imens altså, kan du i Lyrikkmagasinets oppslag om ”Eminem på norsk”, vurdere Apollo og Espen Stuelands kamp om beste oversettelse av Eminems ”The way I am”. Og i artikkelen ”Langt mer enn fire grep” foretar Henning Hagerup en klargjørende gjennomgang av Alf Prøysens sanglyrikk.