|
Triztan Vindtorn –
i lyd, bilde og tekst. En GladMat-collage fra Tollboden i Stavanger.
|
| 1. Folket vil ha brød og sirkus... |
|
...
denne dagen er uten tittel mens alt dreier seg om
å stirre hverandre i ørene.. de som ligner saltstøtter
og har stillheten bygget inn mellom tørste lepper..
her omgitt av hav på alle kanter kan også veggene lytte
når vi sier hei til hverandre i en oppvarmet fiskerby
ikke sette hjerterosene i revers men forlange nye sanger
som eser ut over hendenes kalde rekkverk..
vi oppfordrer til sanseløs dans mens vi tømmer
det kalde vannet ut av hodetanken og inn i døgnets underliv
for tidshjulene ruller videre på den himmelblå asfalt..
politikernes syke tunger dribler seg gjennom eget forsvar
mens massens trinn kryper engstelig sammen i føttene
hør alarmklokkene ringe fra bunnen av våre følelser..
mens FOLKET VIL HA BRØD OG SIRKUS
folket som arbeider på spreng året rundt ved smilebåndet
for å male virkelighetens mur i glade kulører..
dette er ikke en forestilling om munnen som fallgrube
eller et gammelt lass av forklaringer tippet på feil dynge
for latterbølgen der ute er blåhvit og skyller mot oss
mens skyggene løper ut bak våre masker..
vi som vil ha BRØD OG SIRKUS fremfor dype hull i hodet
der et uspilt kassettbånd om lykken er satt på repeat
for det dreier seg om jorda slik den dreier seg for oss
langsomt gjennom døgnets opprørte stjernehav..
og alle våre hemmeligheter er om bord.. vi som vil
ha fantasifull tale men bare får politikernes kodespråk..
vi som forlanger BRØD OG SIRKUS og bare får avisenes oppslag
dynket med blodige fargebilder av angst og bedrageri..
snart velter jordens tandemsykkel i det planetariske ugress
med forhjulet filtret inn i visne blomsterkroner..
snart selger solen sitt altfor gode skinn
før månen ligger skutt i sin gamle bane..
men vi er allmennheten og forlanger BRØD OG SIRKUS
med latterhikst som gir renere tenner og mindre forræderi
hvem ender med lengst nese - kroppen eller hjernen
her i denne kaotiske symfoni av drømmer?
hver av oss er et termometer i verdens rasshøl
for eplet triller ikke langt fra pæren under livets halvmorkne tre..
med kravet om BRØD OG SIRKUS sitter vi eplekjekke rundt bålet
for å spise rasende fuglefrø mens tankene omskapes til blodigler
hva trenger vi å vite om mikrobiologi og genetikk
her i kjærlighetens laboratorium når det enkle målet
er å bli lykkelige sammen?
folkesjelen vil ha BRØD OG SIRKUS selv omfavnet av ulvehyl
og med kjøttaktig kondens under hjernekuplene..
mens røde hunder desperat ringer hverandre fra telefonboksene
skjult bak alle sine likegyldige dyremasker..
for hørselen kan fryse av for mye larm slik ensomheten
lengter etter oss med omgivelser vakuumpakket plast..
helt i folkelig tradisjon vil vi ha BRØD OG SIRKUS..
fremfor den stivnede kunsten.. vil vi besettes av frihetslengsel
og gjenfinne våre fremmede ansikter på egne brudebilder..
ikke lenger forlatt i filmens kjølige klima men la
positive og flimrende visjoner trenge seg inn i hjernebarken..
det er karneval og ordene svir ikke lenger på tungen
vi er BEFOLKNINGEN SOM VIL HA BRØD OG SIRKUS
og sanser omskapt til høyttalere der hjertesangen runger..
for spontansang kan redde denne verkebyllen av en klode
en sølepytt i verdensrommet der vi alle plasker
mens flammene puster varmt på oss fra det kalde himmelrom..
svarene har vi glemt i generasjoner blant trekronene
mens vi sjanglet med endeløse tallrekker mot øynene
fremfor å bestøve og krysse det moderne med tradisjon..
fortsatt ringer kjærligheten med duggbjellene
fremdeles kan vi helle elskovssyke netter ut med badevannet
mens vi skriker VI VIL HA MERE BRØD OG SIRKUS..
|
|
Fra Mellom barken og verden, av Triztan (Kjell Erik) Vindtorn.
|