Gothama Buddha forkynte Læren om Begjærets Hjul, som vi er bundet til.
	og påbød
	at alle begjær måtte ta slutt, og at vi så uten ønsker skulle gå opp i Intet, som han kalte
	Nirvana.
	Da spurte en dag en av hans disipler: Hva er dette Intet, Mester? Vi så gjerne at alle begjær tok slutt, som du påbød, men si oss om dette Intet, som vi da skal gå opp i, ligner det å være ett med alt som er skapt som når man ligger i vannet midt på dagen med lett
	kropp,
	uten tanker nesten, dovner seg i vann eller sovner og knapt vet hvor langt teppet rekker, men synker hurtig – om dette Intet altså er et muntert, et godt Intet, eller om dette Intet ganske enkelt er intet, kaldt, tomt og betydnings-
	løst.
	Lenge var Buddha taus, så sa han likegyldig: Det fins ikke noe svar på ditt spørsmål. Men om kvelden da de hadde gått, satt buddhaen ennå under brødtreet og fortalte da
	de andre,
	de som ikke hadde spurt, denne lignelsen: Jeg så nylig et hus. Huset brant. Rundt taket slikket flammene. Jeg nærmet meg og så at det ennå var mennesker i det huset. Jeg ropte i
	døren
	at taket stod i brann og oppfordret dem altså til hurtig å forlate huset. Men folk lot ikke til å ha det travelt. En av dem spurte meg med svidde øyenbryn om hvordan det var der ute, om det regnet, om det blåste, om det fantes hus i nærheten og så videre. De der, tenkte jeg, må brenne i hjel før de slutter å spørre. Sannelig,
	venner,
	den som ikke kjenner marken brenne under føttene slik at han drar hvor som helst heller enn å bli her, ham har jeg intet å fortelle. Slik talte Gothama
	Buddha.
	Men selv vi, som ikke lenger øver oss i tålmodighet, men i utålmodighet, og setter frem forskjellige forslag av jordisk art, og forkynner for menneskene at de skal kaste av seg sine menneskelige plageånder, mener at de som ser kapitalismens bomber over verden og likevel kommer med lange spørsmål om hvordan vi tenker oss at det skal gå med deres sparebøsser og søndagsbukser etter en omveltning, dem har vi ikke stort å fortelle.

Bertolt Brecht, fra Kalendergeschichten, 1949. Utgitt på norsk i 1968 på Gyldendal forlag. Oversatt av Georg Johannesen.