Kjærleikens ferjereiser
Cecilie Kilvær Eilertsen, Norge, video
KUNSTFESTIVALEN
I LOFOTEN 9. juni- 8. juli
Tilbake til katalog-indeks


There is nothing of the ”bad woman” about BB. Frankness and kindness can be read on her face. She is more like a Pekingese than a cat. She is neither depraved nor venal. But there is a kind of disarming candour in her cynicism. She is blooming and healthy, quietly sensual. It is impossible to see her the touch of Satan, and for that reason she seems all the more diabolical to women who feel humiliated and threatened by her beauty.

Simone de Beauvoir,1965.


”A very private affair”

Fra samtaler mellom Cecilie Kilvær Eilertsen og Annee Olofsson om prosjektet A very private affair.

(…)
CKE: I min kunst ønsker jeg å slippe å tenke på å måtte tilfredstille andre.
Dette er utgangspunktet og motivasjonen min for å lage kunst. I mitt visuelle uttrykk faller jeg alltid tilbake til glamour-verdenen.

Fascinasjonen min for kvinneroller henger sammen med både utvendige og innvendige sider av meg selv, og med kollisjonen mellom de forventningene omverdenen har til meg og de jeg selv har.

AO: Du refererer ofte til film og bøker. Hvorfor?

CKE: Jeg jobber med et tema der jeg finner det vanskelig å stå oppreist. Derfor har det vært viktig for meg å hente inspirasjon og ledetråder i film, bøker, mote osv. Jeg ser også på det som min plikt å ha kjennskap til kvinnehistorien. Verden er ikke bare tilfeldigheter, det er viktig for meg som kunstner å se på verden med et åpent, men kritisk sinn. De bøkene jeg leser er ofte koblet opp mot det prosjektet jeg jobber med. Jeg bruker også litteratur som en trigger for fantasien. Det jeg leser blir til forestillinger og bilder av ulike situasjoner som jeg kan mikse og blande. Etterhvert smelter ideer, bilder og tanker sammen.

Legenden, ikonet Brigitte Bardot har blitt skrevet om og analysert i flere sammenhenger enn i filmverdenen. Innenfor samtidskunsten har blant annet Rosemarie Trockel brukt henne i flere arbeider. Ett er et fiktivt intervju med BB der hun forteller at filmene hennes får henne til å le. Her har BB gått fra å være hovedrolleinnehaver til å se det hele på avstand som den kritiske og vise.

I en annen video; Fan fini, intervjuer Trockel tre forskjellige Brigitte Bardot-fans, der de presenterer seg selv og sin beundring for BB. De har alle til felles at de er blonde som BB og at de har et indirekte behov for å sette seg selv i visuell sammenheng med henne. Den første som blir intervjuet er en kvinne med en naiv beundring for BB. Hun fremstiller sitt ideal med sympati og legger vekt på at Bardot valgte å kjempe dyrenes kamp fremfor å ta del i den glamorøse og materialistiske verden. Hun var et ikon, men valgte å bli et ekte ikon.

Intervju nummer to er av den intellektuelle fan som har samlet på alle filmene og relevant litteratur om Brigitte Bardot. Hun har kort blondt hår, men mørk øyesminke som BB, og ser ut som en slags forknytt kopi av sin heltinne. En slik intellektuell tilnærming åpner ikke for en like naiv beundring for et slikt forgangent kvinneideal; objektet som spiller på sin hjelpeløshet.

Det tredje intervjuet er med en ung jente som mest ligner på nåtidens kvinneideal Claudia Schiffer. Her setter Trockel sammen spørsmål fra tidligere intervjuer med Claudia Schiffer. Dette intervjuobjektet har ikke noen klar tanke om grunnen til sin beundring for Brigitte Bardot, bortsett fra at hun snakker om en " tvillingidentifikasjon”.
Disse tre fan fini som Rosemarie Trockel beskriver kjenner jeg meg igjen i. Jeg tror at man, for å kjenne tiltrekning til denne type ideal, må være naiv i forhold til seg selv og den virkelige verden.

AO: Det er naturlig at du har valgt en kobling til Brigitte Bardot, siden dere er så like av utseende. Er det derfor du valgte henne, eller kunne du valgt en annen?

CKE: Jeg kunne valgt andre enn Brigitte Bardot. Det er kvinnen som objekt som interesserer meg, og det er blant annet i filmverdenen jeg finner stoff. Jeg valgte Bardot både på grunn av innholdet i filmen A very private affair, hennes status som ikon og hennes utseende som formet denne statusen. Jeg er klar over at det er en viss utseendelikhet mellom meg og BB og det var også dette som var utgangspunktet for arbeidet.

Jeg ser på filmen A very private affair som en illustrasjon av den stereotype kvinnerollen som jeg selv har vært knyttet opp mot. Der er en dobbelt følelse av å være tiltrukket av dette kvinneidealet, men samtidig kjenne seg tvunget inn i det. Det kjennes også motstridende å lage arbeider som bygger på dette.

Jeg tror det er naturlig til tider å ha et problematisk forhold til sin hverdagsrolle. Derfor er dette et tema som inkluderer flere enn meg. Jeg ønsker ikke å kjempe med nebb og klør mot min tilværelse innenfor denne rollen. Snarere ser jeg på den som beskyttelse eller ”skall” for meg, der jeg kan iaktta og spille på andres fordommer og forventninger. Dette er min kobling til Brigitte Bardot.



Cecilie Kilvær Eilertsen (f. 1972) bor og arbeider i Svolvær og Oslo. Utdanning: Kunsthøyskolen i Bergen, avd. kunstakademiet 1996-2000. Utvalgte utstillinger: Skandinavisk fellesutstilling, Krapperups slott, Skåne 2000; Høstutstillingen 2000; Galleri Temp, Pikerommet 2000, TREFF- Norsk samtidskunst Bergen Kunstmuseum 2001