|
|
Om 33 minutter
(…) Det hele begynner i all sin enkelhet og uskyld i treningshallen. En ung bantamvektbokser (på 54 kg) forbereder seg mentalt og fysisk til kampen. Det gir seg uttrykk i en konsentrasjon og egofokusering så sterk at psyken hans knapt eksisterer for utenverdenen. Det er så vidt han ikke forsvinner som person fordi verden er borte for ham. Helt uberørt av kameraet fremstår han som i transe, med transens helt spesielle tanker. Slossinstinktet rydder effektivt av veien alt som ikke vedkommer saken. Det er som om trenerens utsagn ikke kan gå inn. ”Allt är möjligt för den som tror på sin förmöga!”, sier han. Det lyder hult. ”Här kan vi vinna!”, sier treneren. Boksenesa hans forteller at han har fått noen på trynet, så han vet det går an å vinne. I bakgrunnen hører vi gjallende slag som skjærer seg inn i tidsopplevelsen som om de ønsker å rive oss ut av tiden, mens bokserens sære hvilen i adrenalin- og endorfinrus tar luven av vår normalreaksjon, og får oss inn i folden – oppslukt av bokseverdenen. (…)
Opp-psykingen til kampen, inngivelsen av håp og tro om hva man kan greie, kampens avslørende realitet og etterspillet som ”debriefing”, skadebegrensning og trøstende traumaforebyggelse, gir på en fortettet måte et bilde av hvordan spill blir egenrealitet. For i spillet ser vi jo best hvordan oppfatninger om realiteten danner mennesket. Om ingenting står på spill når du spiller, så spiller du jo ikke. Derfor er det bare den som er med på leken som får smake steken.
Videoen (…) er som en minitragedie, hvor storhet står for fall. Storheten vi er vitne til her er imidlertid ikke en storhet av tradisjonell type. Det er snarere en fremvisning av storheten i være sårbar. Sånn sett blir helten større når han taper , og viser oss hvordan det er å være menneske. I kontrast til dette viser filmen også hvordan et rigid sosialt system som ikke tar høyde for dette, arbeider mot hvordan mennesket er.
Utdrag fra Gard Olav Frigstads artikkel ”Anti propaganda” (Vi ser på kunst 3/2000)
Lene Berg ønsker å takke John H. Larbi, Raimkul Malakbetov, Tommy Andersson, Lennart Bernström, Svenska Boxningsförbundet, Studio 24/Roy Andersson, Roger Pettersson, Hege Hammer & Vincent Reilly
|
Lene Berg (f. 1965 i Oslo), bor og arbeider i Stockholm. Utdanning: Film/TV-regi, Dramatiska Institutet, Stockholm. Utvalgte arbeider: Doft av lycka, 1992, En Kvinnas Huvud, 1996, 33 Minutter, 1999. Utvalgte utstillinger: Sosial Gratie, Bjørka, Oslo 1999, Momentum – Nordisk biennale for samtidskunst, Moss 2000, Empathy, Pori Art Museum, Finland 2001, UKS-biennalen, Oslo 2001. |
