|
|
Void
|
 |
|
|
|
|
Det er svært lyst her, og ganske fuktig. Jeg har på meg en beskyttelsesdrakt med kodelåser festet forskjellige steder på kroppen. Jeg tror en del av meningen er å knekke kodene, for hver gang jeg får opp en lås, kommer det (alltid i løpet av den tiden som jeg er pålagt å sove) en ny lås med en annen tallkombinasjon. Jeg har etterhvert blitt riktig så flink til knekke koder, for løsningene bygger alltid videre på den foregående tallkombinasjonen. Kjeder jeg meg er det bare å gå over til en ny lås, for tallsystemene er forskjellige alt etter som hvilken funksjon den enkelte kroppsdelen har. Hvis jeg utfører den samme bevegelsen med armen som med benet, vil også framgangsmåten for å finne fram til koden for armen bli den samme som for benet. I går klarte jeg å løse koden i pannen ved å rulle meg framover med hodet i gulvet for å simulere føtter. I dag har jeg ingen lås i pannen, men fuktigheten er høyere og temperaturen skifter raskere nå. Jeg opplever stadig noe nytt, og gleder meg til hver ny periode jeg er våken.
|
Andreas Heuch (f. 1972) bor og arbeider i Oslo. Utdanning: SHKS, Oslo 95 – 96, Statens Kunstakademi, Oslo 96 – 2001. Utvalgte utstillinger: Den Andre Kunsten, UKS 1997, #206, SKA, Oslo 1998, Closing, Galleri Herslebsgate 10, Oslo 1998
|
