MED FANNY GJENNOM GATENE Et kunstcruise går i land igjen Til Kunstcruise index Kriteriom, foto:Thor Brødreskift De tøffeste av oss, først og fremst arrangørene, frontet av de utrettelige arbeidsjern Harm-Christian Tolden og Siri Aavitsland, var i gang allerede fra morgenen av. Det var nemlig lagt opp til muligheter for publikum til flere forskjellige guidede bussturer i Newcastle om formiddagen. A-menneskene fikk slik en mulighet til å se såvel den nye milleniumsbroa over til Baltic, som "Angel of the North", av Antony Gormley. En opptur av en busstur, sa de fleste. Vi B-mennesker møtte først opp til lunsjen på puben Head of Steam. Her hadde BergArt og Stavangers kulturavdeling invitert til treff mellom kunstcruiset og kunstlivet i Newcastle. Magen tålte maten godt, og colabalansen ble stabilisert igjen. Vi var i gang. Det var ikke minst også Bergmund Skaslien og de andre musikerne og kulturakutterne, som sprang fra pub til pub og serverte musiske innslag til de innfødte lørdagsgjestene. Det virkelig morsomme som skjedde i handlegatene denne dagen var imidlertid at Fanny Holmin skulle få en stor fanskare av unge mennesker. Hennes performancer i handlegatene vakte stor og uventet oppsikt. Mens bergenserne tidligere i år bare hadde stått måpende å se på hennes krittbruk, var nemlig Newcastles innbyggere mer høylydt spørrende. Hva Fanny gjør er å stille seg opp midt i handlegatene med kritt i hånda. Hun kritter seg selv inne i en krittsirkel, før hun så kritter seg steg for steg ut av den igjen. Krittsporene hennes tar forskjellig retning alt etter tid og sted. Siste gangen denne lørdagen endte krittsporene opp i en bossdunk utenfor Starbucks coffeeshop ved The Monument, midt i hjertet av Newcastle. Ungdommene som kranset hennes opptreden lurte på hvorfor i all verden hun gjorde dette? For your pleasure, svarte selvsagt Fanny. På deres spørsmål om hva det hele handlet om, svarte en ung pjokk selv: "Death". En annen foreslo at det handlet om Fannys egen redsel, at hun var usikker og ikke visste hvor hun skulle og hva hun holdt på med, at hun egentlig var skikkelig nuts. Det var uansett et møte mellom kunsten og folket, det unge engelske folket. Slik sett et vellykket møte mellom de to kulturer, hva man nå måtte finne på å kalle dem. Men politiet kom ikke. Det gjorde de imidlertid rett etterpå. Da det like ved var en demonstrasjon mot krigen i Afghanistan. Da demonstrantene tok krittet fatt og skrev Peace på gata, ja da kom like godt politiet med svartemaja å burte dem inne. Det er forskjell på krittbruk i Blairs England. Vi gakket innom Fenwick og Marks & Spencers for hjemmefredens skyld. Man skal alltid komme hjem med presanger. Til de små kongene og deres hoff der hjemme. Så bar det ombord i båten igjen. Til nye sjøslag mellom ville vesten og kunsten. Les Hvor skal vi gjøre av Fanny Holmin? Av Gro Jørstad Nilsen