VESTLANDSUTSTILLINGEN 2001 Siste stoppested Nordsjøen Til Kunstcruise index Vestlandsutstillingen har siden i våres vært på rundreise over hele Vestlandet. Den siste åpningen skjedde i går natt kl.01.00 på dekk 4 i M/S Jupiter. Min kollega var representert på utstillingen med 6 fotografiske verk. Jeg tror han gruet seg til å se utstillingslokalet. Han visste at det var snakk om en bilgarasje hvor det var lavt under taket, og veggene var i utgangspunktet ikke særlig velegnet til utstilling av verken det ene eller det andre. Men faktisk funket utstillingen over forventning. Nye snehvite lettvegger var satt opp. Og garasjens grønne og gule dekk, jeg sa ikke golv, avgav - i hvert fall i går kveld - varmende og passe surrealistiske farger til utstillingen. Det er ikke lett å si hva som faktisk virker på et kunstcruise. Et kunstcruise på englandsbåten er i seg selv en kulturkollisjon, hvor kunst og kommers skal harmoneres, helst til begges gunst. Det er på en måte snakk om en kamp mellom Ville Vesten og Kule Kunsten. Jeg vil si at det etter gårsdagen står 2-2. For Håvard Wiiks virtuose og innadvendte pianokonsert i den ellers så utadvendte og støyende pianobaren, den satt nesten med innertier. Og altså også Vestlandsutstillingen. Det går an å ha utstilling her. Og folk kommer på besøk når de faste omgivelsene kun er 130 meter lange og 30 meter brede i 20 timer. At Stian Karstenesen trakk skikkelig i trekkspillet sitt under åpningen, og at Siri Aavitsland som vanlig holdt en inspirert åpningstale, det gav en god smak i munnen sammen med den tempererte drikken. Det må bemerkes at det kan sies mye rart om årets Vestlandsutstilling som sådan. Den er godt nok kurert av Hilmar Fredriksen, men den har åpenbart slitt i det organisatoriske leddet hele året. Noe som forhåpentligvis blir bedre til neste år, med nye folk på banen. Det må derfor sies at det er skuffende at utstillingen ikke er intakt, uansett om den har Nordsjøen som sitt siste stoppested. Det er en hån mot både kunstnere og publikum når ikke alle verkene er representert, slik vi ikke klarte å finne et eneste av videoverkene som opprinnelig er med i utstillingen. For Vestlandsutstillingen er viktig, og bør bli enda viktigere for samtidens billedkunstneriske uttrykk. Da må ting gjøres skikkelig, også når man skal nå et utradisjonelt publikum på englandsbåten. Kunstloungen i tilknytning til utstillingen var derimot både intakt og intim og god, med alle rettigheter. Loungens vertinner, Ann Magritt Bekink, Hege Tapio og Anita Jakobsen, var over oss med klistremerker allerede før vi hadde fått avfyrt skudd mot barkeeperen. "Kunsten er klar" stod det på mitt første, som kjapt ble klistret på dressjakka. På skjorta stod det straks deretter "Kunstgalskap". Art Infected kalte de seg, jentene, og ja, vi følte oss allerede infisert. Men stoler på immunforsvaret, at vi allerede har nok smitte i oss til at vi kan ta i mot også resten av kunstcruiset. Vestlandsutstillingen: http://www.haugesund-billedgalleri.net/arkiv/vestut/