NORSK KULTURSKRIFT
Av Jan Inge Reilstad


KULTURSKRIFT er det fjerde nummeret av nettmagasinet LOCALMOTIVES, og det første nummeret som i tillegg kommer i papirform. Det er også det første nummeret vårt som er helt tekstbasert. Temaet var opprinnelig ment som et bredere fokus på den norske kulturoffentligheten, på begrensningene men særlig mulighetene som foreligger for den offentlige norske skriften om kunsten og kulturen.

Redaksjonens utgangspunkt var firedelt:
a) virkningene av den nye digitale teknologien
b) følgene av den etter hvert sterke markedsliberaliseringen av Norge
c) effekten av at de folkelige politiske holdningene flyter ut av sine rammer
d) og medienes egen tilpasning til en mer særpreget økonomistisk tenkning.

Da vi begynte å grave oss ned i emnet fant vi imidlertid ut at det var et vell av forskere og institusjoner som arbeidet med lignende prosjekter, fra Norsk Kulturråd til Institutt for journalistikk til Rådet for anvendt medieforskning til de skjønnlitterære forfatternes eget bransjeblad FORFATTEREN – hvor forfattere kritiserte landets kritikere, slik at kritikerne igjen kunne kritisere forfatternes kritikk – til renommerte spaltister og faste kronikører i ymse medieorgan. Men alle disse behandlet stort sett dagsavisenes kulturoffentligheter.

Redaksjonen ville konsentrere seg om den mer alternative offentligheten som finnes i landet, og da særlig i tidsskriftene, samt ikke minst den betydningen Internett har hatt og vil få for den norske kunst- og kulturoffentligheten.

Et spørsmål vi stilte oss var om det samme nå skjer med folkets medievaner som det tilsynelatende har skjedd med folks politiske partitilhørighet?

Om tabloidiseringen av den norske offentligheten de siste 20 årene nå endelig er skåret inn til beinet på en slik måte at folk frigjøres fra dårlige medievaner og fordommer om offentligheten, slik at de igjen begynner å orientere seg etter eget hode, med kvalitet og forståelse som ledestjerner for sin egen innhenting av informasjon?

At folk er klare for å dykke ned fra nyhetenes overflate i dagsmediene til dypkulturelle beveggrunner og sammenhenger utlagt av folk med annen erfaring og innsikt enn den tabloide journalisten nødvendigvis kan eller får besitte?

At samtidskunsten får større betydning rett og slett fordi at folk forstår at de der møter et annet blikk på verden og virkeligheten enn i en gjennomsnitts norskamerikansk avis – for det er nå blitt såpass synlig at avisene er bedrifter i et marked som serverer produkter uten innhold og nyheter uten røtter?

At vi til tross for at mange forfattere og kunstnere ukritisk tilpasser seg til et råere pengemarked og en dårligere tabloidpresse – jfr. for eksempel Eivind Tjønneland og Torunn Borge i fjorårets debatt om kulturradikalisme – er på vei inn i en tid hvor folk flest vil etterspørre en mer humanistisk, medmenneskelig, kulturorientert og kunstnerisk spørrende offentlighet?

Ja, at vi trass i økonomismen og teknoverdenens galopperende fart lever i mulighetenes tid for tidsskriftene, ukeavisene og kulturavisene?

DET BETYR eventuelt at redaksjonene, eierne og leserne i de alternative mediene må benytte situasjonen, før den igjen forsteines av dårligere vaner og slettere medier.
DET BETYR at staten, kulturinstitusjonene og kulturmesenene må kjenne sin besøkelsestid, og ikke la mulighetene for en forbedret kunst- og kulturoffentlighet i stikken av redsel for eller manglende kunnskap om ny teknologi og fremtidige kommunikasjonsformer.

I papirversjonen, her utlagt som PDF-fil, har vi valgt å dele innholdet opp i tilgjengelige bolker. Bidragsyterne er enten kulturredaktører i norske tidsskrift eller ukeaviser, nye sentrale kunst- og kulturaktører eller også mer etablerte rikssynsere med høvelig akademisk, kunstnerisk eller mer autodidakt bakgrunn.

Vi har valgt å starte med en avdeling med tittelen SKRIFT OM NETTET OG DEN NYE OFFENTLIGHETEN. Her bringer ikke minst Ivar Søvold, Jøran Rudi, Eivind Nag og Per Helge Berrefjord inn mange gode og sterke synspunkter på hvilken betydning nettet vil kunne få for den norske kunst- og kulturoffentligheten, og hva som bør gjøres for å utnytte nettets potensiale på en mer-menneskelig måte. Denne bolken bør være spennende lesning for alle som ønsker å forstå mer av forholdet mellom teknologiutvikling, offentligheter, mangfold og samfunnsformasjon.

I den største avdelingen, SKRIFT OM TIDENS SKRIFT, er det først og fremst tidsskriftets styrke som dokumenteres. Innledningsvis bringer vi kritiske bidrag bl.a. fra medieprofessor Jostein Gripsrud, som retorisk spør om ikke tidsskriftene har forrådt seg selv og offentligheten ved i stor grad å velge å bli fagtidsskrift med esoterisk begrepsbruk og uangripelig skrift. Han beskylder tidsskriftene for å ha blitt små nerdete offentligheter som har mistet sin allmenndannende kraft, og dermed muligheten til å være nettopp en alternativ offentlighet. Vi synes det er en kritikk vel verdt å starte et nummer om KULTUSKRIFT med. Selvkritikk er et redelig utgangspunkt.
I siste del av denne avdelingen viderefører vi ikke minst en del sentrale debatter og arbeider som er gjort siste halvåret. Her trykker vi også et utdrag av Georg Johannesens nye artikkel om ”Hans Skjervheim og det kommunikative mistaket”, som finnes i sin helhet i denne nettversjonen av KULTURSKRIFT, og som inngår i vår serie om ESSAYS OM SEINMODERNE (NORSKE) MISTAK. Localmotives er også takknemlige for å kunne publisere Johannesens nye ukedikt ”En uke i Babel”.

I SKRIFT OM DEN POLITISKE KULTURENS KULTURSKRIFT har vi bl.a. invitert tidligere kulturminister Turid Birkeland til å bidra med en artikkel i kjølvannet av APs to år lange programarbeid om og for kulturfeltet. Et arbeid Birkeland har vært leder for. Vi synes det er interessant at det (fortsatt) største norske partiet velger å bruke så mye tid og krefter på et slikt arbeid. Det er liten tvil om at de politiske partiene har mye ugjort arbeid før kunst- og kulturfeltet i Norge blir forstått og gitt betydning etter kunstneriske kvaliteter, allmenndannende potensiale og samfunnsmessig nyttefaktor. Vi håper at AP her for en gangs skyld er i fronten.
For de spillelystne bringer vi til slutt et bidrag I form av et brettspill fra redaksjonen I tidsskriftet for samtidsmusikk, [parergon], med den talende tittelen: Vil du bli kulturminister? Vi synes det er et godt spørsmål.

Redaksjonen søkte i fjor høst Norsk Kulturråd om støtte til KULTURSKRIFT, ikke minst fordi vi ville sende det endelige resultatet – om bra nok – i posten til utvalgte politikere og kulturaktører lokalt og nasjonalt.
Julaften var jeg så sammen med min meglersvoger, som i presang av arbeidsgiveren denne julen fikk den nye norske oversettelsen av bokkolossen Atlas Shrugged (1957), på godt norsk De som beveger verden, av Ayn Rand, den individualistiske kapitalismens ferskeste bibelprodusent. Han fortalte at arbeidsgiveren hadde kjøpt inn deler av opplaget for utsendelse til ansatte, kunder og Stortinget. Det slo meg da at heller ikke denne vår tanke om utsending til de folkevalgte var særlig original, og at politikere sannsynligvis får postkassen full av alskens publikasjoner fra norske bedrifter og borgere med større økonomiske ressurser enn vi og våre humanistisk assosierte noen gang vil råde over.

Uansett takker vi selvsagt Norsk Kulturråd for støtte. Og selv om vår utsendelse skulle drukne i havet av skriftgaver til politikerne våre, så sender vi likevel KULTURSKRIFT som flaskepost ut til den politiske og kulturelle offentligheten.

Så får finnerne avgjøre om flasken inneholder skisser til kart over hvor mediehunden ligger begravet i vår tid.
Redaksjonen har dog med stor glede notert seg at mange dags- og kulturaviser har tatt for seg tidsskriftkulturen etter at vi sent i fjorhøst sendte vår første innbydelse ut til utvalgte norske kulturredaksjoner om å delta i KULTURSKRIFT. Bare det er kanskje resultat godt nok for et prosjekt som dette? Men nei, neppe! Uten blygsel tror vi at du vil ha ganske mye større utbytte av å lese dette skriftet.

Vi ønsker deg god lesning.


JIR – RED.



REDAKSJON
Jan Inge Reilstad – Geir Egil Bergjord – Susanne Christensen – Helene Selvåg