Netteknologiens innvirkning på kulturen og offentligheten Av Ivar Søvold [print versjon] Positiv, negativ eller nøytral? Netteknologien er nøytral. Det vil mange ledende teknologiaktører hevde. Enten det er Microsoft eller Telenor. Dermed kan de unngå å ta stilling til hvordan deres teknologi brukes. Om Telenors linjer formidler internettraffik med tvilsomt innhold eller om Microsofts nettverkssystemer brukes i ildledningssystemer i krigen på Balkan er noe teknologileverandørene ikke trenger å forholde seg til. Telenor blir rett nok konfrontert med slike saker fra tid til annen. Og offisielt tar man selvfølgelig avstand. Samtidig er det fint å kunne anvende ytringsfrihetsretorikk når det ikke er anledning for en slik aktør å kontrollere og drive sensur. Pengene fra formidling av tvilsomt innhold er like gode som pengene fra tante som ringer fra Voss. For å snu på innledningen: Er netteknologien nøytral? Hvis netteknologien er nøytral, så er det rimelig å hevde at den heller ikke kan ha noen innvirkning på kultur eller offentlighet. La meg komme med noen eksempler: Bedriftsøkønomisk utvelgelse Eksempel 1: Fra kulturens egenverdi til kulturens (p)engeverdi. Mulighetene og fremtidsoptimismen som fulgte med internettøkonomiens rakettutvikling i 1999 og 2000 førte til en rekke oppkjøp og fusjoner. Snart var internettleverandøren America Online verdt dobbelt så mye som mediekonsernet Time Warner. Selskapene fusjonerte. Ny-milliardærer i America Online tok over 2/3 av verdien på det sammenslåtte selskapet. Samtidig med dette - eller kanskje på grunn av det - kom diskusjonen i norsk offentlighet om en sammenslåing av NRK og Telenor. Det er vel ingen som tror at det var hensynet til kulturens vilkår og utvikling som var utgangspunktet for denne ideen? Det er økonomien som er det interessante i en slik sammenslåing. Fordi netteknologien trenger noe å formidle. I form av TV-programmer, radioprogrammer, artikler, tekster. NRK har innholdet. Telenor kan distribuere på nye teknologiske autostradaer. Vi vet ennå ikke om en sammenslåing mellom Telenor og NRK blir realisert. Men det er uansett svært sannsynlig at NRK i stadig større grad blir møtt med krav om bedriftsøkonomisk inntjening. Dette er en argumentasjon som ledende aktører i politikk og næringsliv ikke stusser over. "...fordi NRK står overfor store konkurranseutfordringer..." (Kulturminister Ellen Horn til NRK etter utnevnelsen av nytt styre i NRK 20. juni 2000) Kulturell determinant Eksempel 2: Den som sitter foran TV hele kvelden setter den kulturelle dagsorden. For å trekke konsekvensene av en markedstilpasning av kulturaktørene et skritt videre. Det er seermålingene som er utgangspunktet for å vurdere et programs suksess. Når Tande P hadde en million seere på lørdagskvelden var det en braksuksess. Og NRK hadde nådd sine målsetninger i konkurransen mot TV2. Men, det er ingen som har spurt meg, Ivar Søvold, om hvilke programmer jeg helst vil skal vises på TV en lørdag kveld. Det er tross alt kanskje 4 millioner som kunne se på fjernsyn denne aktuelle kvelden. Altså er det 3 millioner som ikke så Tande P. Fordi de ikke satt foran skjermen, ble de heller ikke talt med i målingen av programmets suksess. Selv om de har betalt like mye lisensavgift som de som valgte Tande P. Som likeverdig lisensbetaler ønsker jeg andre programmer. Som jeg kan velge fra når jeg i blant har anledning til å sitte ned foran skjermen. Slik det er nå, har vi et slags "minoritetens tyranni" - de som sitter taust ukritisk foran skjermen, og som i realiteten kanskje utgjør bare 20% av befolkningen en fredag kveld. Det er ikke minst viktig å innse at begrepet konkurransedyktighet er en lite eksakt størrelse når vi snakker om NRK. I den offentlige debatt og i kravet om et mer konkurransedyktig NRK kan det se ut som om "bedriftsøkonomisk" eller "konkurransedyktighet" er absolutte begrep. Det er langt fra tilfellet. Det er som så mange andre steder spørsmål om å definere målemetoden. Demokrati Eksempel 3: Hypotesen om det demokratiske nettet. Da internett ble kjent for almenheten en gang på midten av 90-tallet, var drømmen om et demokratisk medium en av de optimistiske visjonene. Et medium der alle stilles likt. Der det ikke er pengene som bestemmer for deg. Årsaken til dette var at det ikke koster noe å bruke nettet. Alle kan gratis legge ut sine hjemmesider. Presentere seg selv og sine ideer. Uten sensur. Uten innblanding. Dette er forsiden av medaljen. Antall sider med informasjon som er tilgjengelig fra internett dobles hver 3. måned. Selv om det er enkelt og gratis å legge ut informasjon, betyr ikke det at noen kommer til å finne den. Det er fortsatt slik at "money rules". Den som har råd til å betale for mye reklame med henvisning til sine sider, er også den som får mest oppmerksomhet på nettet. En hypotese er at netteknologien kanskje kan føre til ytterligere maktkonsentrasjon i næringslivet. Etterhvert kommer sannsynligvis flere og flere til å handle matvarer over nettet. Hvis du skal bestille drikke til barneselskapet og bestille på nettet - hva velger du da? Happy Cola eller Coca Cola? I forretningen kan du tross alt ta og føle på flaskene. Holde de opp mot lyset. Inspisere og finne ut at - jo, denne Happy Colaen ser faktisk ganske ålreit ut. Hva gjør du på nettet? Du har ikke hørt om produktet, fordi produsenten ikke har råd til å kjøpe annonseplass, lage reklamefilmer og andre markedsfremstøt. Du kan ikke løfte flasken og få inntrykk av innpakningens kvalitet. Hvordan skal du noen gang få tillit til flasken med Happy Cola. Resultatet kan være at de tungt etablerte varemerkene fra finansielt sterke aktører vil vinne. Mindre slagkraftige produkter skyves ut over sidelinjen. Forbilder Eksempel 4: Voldelige dataspillfigurer som rolleforbilder. Den kulturelle identiteten hos den oppvoksende slekt skapes blant annet av helter og forbilder. På 20- og 30-tallet var det Amundsen og Bronselaget. På 50- og 60-tallet Elvis og James Dean. Fortsatt har vi idretts- og filmstjernene. Men en ny faktor er dataspillene. De unge sitter i timevis i "simulatorer" der de skal innta en rolle og spille denne ut som i spillene med heltinnen Lara Croft. Ofte rett nok i det godes tjeneste, men med alle midler og muligheter i sin makt. Mange spill er bra, men mange gir direkte kamptrening med stikk og hugg og dreping i alle former og med alle slags våpen. Den kulturelle vridningen i dette er også interessant. Vi bruker stadig mer av vår tid til å la oss underholde av produkter fra store internasjonale selskaper med sete i USA eller Japan. Foran maskiner som er fylt med programvare fra leverandører der dataspesialister, hvis grunnleggende moral og ideer vi ikke kjenner, utvikler virtuelle virkeligheter med sine helteepos og private moralisme. Sa noen verdensomspennende kulturell ensretting? Felles identitet Eksempel 5: Samtidighetens fellesidentitet svinner hen. Med aviser, radio og fjernsyn i noen få hovedkanaler har vi i et hundreår eller to fått en slags felles offentlighet. For det første har informasjonen blitt gjort tilgjengelig for alle. For det andre har alle fått den samme informasjonen samtidig. Dag etter dag. Dette har vært resultatet av at vi har hatt et lite antall kanaler i hvert medium å forholde oss til. Med netteknologien er det muligheter for at dette bildet forandres. Når det ikke lenger er slik at det finnes et ferdig oppsett av programmer i fjernsyn, men at alle tilbys en liste etter egne interesser og behov, vil det kanskje skje noe med opplevelsen av felles medieidentitet. Felles identitet skapes gjennom felles opplevelser, felles innsikt og felles holdninger. Når alle definerer, eller får definert, sin egen virkelighet - hvor blir det da av den kulturelle identiteten? Hva som kan hende når mennesker utsettes for en slik nyvunnet frihet er beskrevet av sosiologen Richard Sennett i boken Corrosion of Character. Den nyvunne friheten gjør at vi lett gir avkall på det stabile og kastes ut i en åpen, fri verden der stengslene er borte, mulighetene legio og ingen hindrer oss. Som Sennett påpeker har dette en pris. Og den betaler vi med mindre mening, trygghet og stabilitet. Nettøkonomien er en ung bransje med unge aktører som ikke har opplevet tilbakeslag og nedgangstid. Hurtig vekst, hyppige fusjoner og oppkjøp er noen av de daglige ingrediensene. Drivkreftene i form av store kortsiktige gevinster overskygger spørsmålene om det som er langsiktig godt for bedriften, arbeidstagerne og samfunnet. Maktkonsentrasjonen er ofte tuftet på vaklende kulturell innsikt og forståelse. Hva så? Man kan hevde at teknologien bare er der. At den ikke har noen verdiladning. At det ikke er noe nytt i at teknologien medfører forandringer for menneskene og samfunnet. At vi har sett dette før. Teknologien er neppe så nøytral som mange kanskje later til å tro. Det er heller ikke nødvendigvis slik at mer teknologi er et gode, bare fordi man får mer. Et slagord i tiden er "Bredbånd til alle". Dette innebærer tesen om at jo mer teknologi, jo bedre for alle. Dette er i utgangspunktet en tvilsom sannhet. Teknologiutviklingen bærer med seg mange positive og spennende muligheter for utvikling av vår kultur og offentlighet. Men, uten en viss skepsis og ransakelse blir det først spørsmålet om hva som er bra for økonomien - ikke for menneskene - som blir besvart. Og det er jo ikke det vi egentlig vil, eller...? Ivar Søvold er gründer og toppleder for IT- og internettselskaper gjennom 10 år. Han etablerte IT-selskapet Numerica AS i 1986. Ledet etableringen av Mogul Norway AS i 1999/2000. Han har bred internasjonal erfaring fra rådgivning og konsulentoppdrag i Øst-Europa, Asia og Afrika, samt en rekke styreverv i ulike selskaper. Han har gitt foredrag og artikler om verdiskapning med IT, IT-utfordringer for fagbevegelsen, globaliseringsutfordringer, målstyring i skolen, mv. For tiden selvstendig konsulent/rådgiver. E-post: ivar.sovold@mogul.com