Albert Hiorth

5. Mos. 15, 4-5:
Dog, der skal ikke være noen fattig hos deg, ti Herren din Gud skal velsigne deg i det land Herren, din Gud, gir deg som arv til eie,
men kun når du er lydig mot Herrens, din Guds røst, så du tar vare på å holde alle disse bud som jeg byr deg i dag.
Amos. 8, 3-6:
Og palassets sanger skal bli til hyl på den dag, sier den Herre Herre; mange av de døde kropper, på alle steder kaster man dem hen i stillhet.
Hør dette, I som higer etter å oppsluke den fattige og gjøre ende på de saktmodige i landet,
idet I sier: Når vil nymånen være forbi, så vi kan selge korn, og sabbaten, så vi kan åpne kornopplaget for å gjøre efaen liten og sekelen stor og forfalske vekten,
og kjøpe de ringe for penger og den fattige for et par sko og selge avfall av korn?
Esekiel 45, 9:
Så sier den Herre Herre: Det får no være eder nok, Israels fyrster! Skaff vold og ødeleggelse bort og øv rett og rettferdighet, hør opp med å drive mitt folk fra gård og grunn, sier den Herre Herre.
Haggai 2, 6-9:
Ti så sier Herren, Hærskarenes Gud: Enno en gang, om en liten stund, så ryster jeg himmelen og jorden og havet og det tørre.
Og jeg vil ryste alle folkene, og alle folkenes kostelige skatter skal komme, og jeg vil fylle dette hus med herlighet, sier Herren, Hærskarenes Gud.
Meg hører sølvet, og meg hører gullet til, sier Herren, Hærskarenes Gud.
Dette siste huses herlighet skal vorde større enn det første, sier Herren, Hærskarenes Gud, og på dette sted vil jeg gi fred, sier Herren, Hærskarenes Gud.
Esek. 7, 19-21:
Sitt sølv skal de kaste på gatene, og deres gull skal ikke formå å redde dem på Herrens vredes dag; de skal ikke mette sin sjel og ikke fylle sine innvoller dermed. Ti et anstøt til misgjerning har det vært dem,
og som sine prydede smykker har de brukt det til hofferdighet, og sine vederstyggeligheters bilder, sine avskyeligheter har de gjort derav; derfor gjør jeg det til en vemmelig ting for dem.
Og jeg vil gi det i de fremmedes hånd som rov og til jordens ugudelige som bytte, og de skal vanhellige det.
Åp. 13, 16-18:
Og det gjør at der blir gitt alle, små og store, rike og fattige, frie og treller, et merke i sin høyre hånd eller på sin panne,
og at ingen kan kjøpe eller selge, uten den som har merket, dyrets navn eller tallet for dets navn.
Her er visdommen. Den som har forstand, kan regne ut dyrets tall! Ti det er et menneskes tall, og dets tall er seks hundre og seks og seksti.
Rettelig skulde det no ikke finnes noen fattig hos deg

BIBELEN OM PRINSIPPENE FOR ØKONOMIKK

Allerede for over 40 år tilbake da jeg begynte i forretningslivet (som ingeniør), ble det for meg klart hvor vanskelig - for ikke å si umulig - det var for meg å harmonere alle finansielle problemer med Jesu lære om at det er saligere å gi enn å ta: Alt hva I vil at andre skal gjøre mot eder - det gjøre I og mot dem. - Det forekom meg at hele vårt finansielle system og kjøpmannskap sto i et motsetningsforhold til Jesu ord, som det ikke lyktes meg å overkomme, og jeg måtte gå over i bransjer hvor konkurransen om kunder og marked ikke var så følbar, men jeg fikk stadig et mer levende inntrykk av at alt man foretok seg under vårt finansielle økonomiske system kom i samme dilemmna: kapitalismens system - som vi alle er ubønnhørlig underkastet - for de økonomiske lover griper inn i alles liv, de største som de ringeste står her i et absolutt avhengighetsforhold til systemets lover, og disse høver ikke med Bibelens prinsipper og Jesu lov.

Ingen kommer forbi pengespørsmålet, dette som - menneskelig talt - danner grunnvollen for storparten av vårt livs forhold, alt som er nødvendig for selve livets opphold, klær, mat og hus "koster penger", - og svikter den økonomiske grunnvoll, er såvel individ som stat, samfunn og sivilisasjon ille ute. Og denne hovedfaktor synes å svikte i dag - ingen alvorlig tenkende mann tror at vårt økonomiske system kan tåle påkjenningen av landenes krigsgjeld i dag og den påfølgende rentebyrde, - bare et land gir i dag ut 12 millioner pund sterling hver dag i ødeleggelses-øyemed. - Thon's bok om "Krig og penger" er en ypperlig pekepinn mot det kommende økonomikkens Ragnarokk.

Også her finner vi da den dualitet som hersker i verdensaltet: "Forretningsmannen" og de lærde statsøkonomer vil se seg om etter materielle verdier for de materielle vansker. Den store økonomiske verdenskonferanse i London var et eksellent mønster i så måte; den løp straks ut i sandet, for man ønsket ikke noen forbedring i forholdene. Men den kristne vil ty til sin rettesnor for alle livets vansker - Bibelen - for løsningen, og her vil den finnes.

Den første klasse ser nærmest hen til virkningene av sitt system - som de mener er brukbart, - den kristne leter etter årsaker for så å kunne finne botemidlet, og begge deler finnes i alle tiders grunnlov-kodeks Bibelen, også basis for økonomikkens rette lover.

Det er på fruktene att treet kjennes, og fruktene av flere tusen års erfaringer av vårt økonomiske system ser vi vel i dag tydeligere enn noen sinne før, - selv for den heldige forretningsmann fortoner forholdene seg neppe særlig oppmuntrende. Neppe var det store felles-konkursbo etter storkrigen oppgjort før den noværende krig brøt ut, og det endelige oppgjør for den vil neppe falle bedre ut, heller atskillig mindre gunstig, - av alle tiders konjunktursyklers sammenbrudds-resultater vil vel dette måtte bli det slemmeste.

Når jeg leser Åpenbaringens 18. kapitel, synes det meg å likne ganske slående på begivenhetene i dag.

Også de foranstaltninger som foretokes etter sammenbruddene i tyveårene og framover er typiske for den logiske konsekvens av vår konjunktursykel-bestemte økonomikk. For å redde "kapitalens" såkalte verdier brente man svære kvanta av bomull, hvete, mais og kaffe o.s.v., og ga her bøndene en fin premie per avlivet smågris - og dette mens mindre bemidlede borgere i de kornproduserende land gikk til grunne i millionvis på grunn av hunger! Og endog i disse land turde man "forklare" disse gudsbespottelige anomalier med dette at her var "for mye varer", så at disse måtte brennes og produksjonen betydelig nedskjæres.


Her står det 4000 millioner, det er det samme som 4 milliarder. og Norges folk kunde alle bli millionærer for et frimerke (= ca. 20 øre i dag). Skal vi vente på neste gang eller forsøke noe bedre?

Denne forklaring skal enno ikke ha gått riktig opp for de bemelde sultende millioner. Man opplyste således ikke om at det var mangel på penger - sedler - som det gjaldt om, sedler som systemet ikke tillot utstedt. Det var gullets tvangstrøye som samfunnet befant seg spent i - no som før. Populært kan dette framstilles ved en analogi fra forholdene ved jernbanene: Sett at det gjennom lange tider hadde gått tog med 2/3 av de gode plasser ubesatt og at det på alle stasjoner sto tusener av trafikanter som stormet billettlukene med sine penger for å kjøpe billetter, og så "forklarer" stasjonsmestrene de forbausede reisende at det dessverre ikke finnes billetter nok og at man ikke har funnet høve til å la slike opptrykke heller, - - det vilde visselig bli en reaksjon i dette høve, - men når det er for lite "billetter" til den livets jernbanereise som vi alle er ute på, da er reaksjonen enno ikke for alvor kommet. Men mange begynner no å reflektere, - i alle land reiser tenkerne seg til reaksjon - seinest Roosevelts bekjente "hjernetrust" og New Deal, men de kunde ikke rekke fram, den arbeidet nemlig på den gamle morkne grunnvoll: vår nuværende økonomikk med gullstandard og renter.

Etter denne er jo pengemassen bestemt i forhold til gullmengden i bankvelvet, og enhver produsert vare som det "ikke er nok penger til å kjøpe med" må logisk tilintetgjøres for å opprettholde systemet og for å "holde prisene oppe". At de oppbrente varer like godt kunne vært distribuert til de allerfattigste som likevel ikke kunde kjøpe, synes ikke å være blitt påtenkt.

Es. 55, 1-2
No vel, alle I som tørster, kom til vannene, og I som ingen penger har! Kom, kjøp og et, ja kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk. Hvorfor veier I pengene ut for det som ikke er brød, og eders fortjeneste for det som ikke kan mette? Hør dog på meg! Så skal I ete det gode, og eders sjel forlyste seg med det fete.

Således uttaler statsoverhodet i verdens rikeste land, et av de 100 millioner borgere lever en tredjedel ganske bra, en tredjedel akkurat på "sultegrensen", og en tredjedel sulter inn i elendighet og i døden, mens landet bugner av overflod på livsens fornødenheter som brennes. Og ved maskinenes og kraftkildenes hjelp kan vi 10-, 20-, 50-doble industriproduksjonen - om man vilde. - Det hele ter seg no mer som et enkelt(?) distribusjonsspørsmål om å trykke flere billetter for de tomme jernbanetogene... Og no går det analoge forhold med varene smått om senn opp for folk at her dreier det seg i grunnen om et helt analogt forhold: Har vi varer, må vi kunne skaffe "penger", selv om de ikke er "dekket" av gull (som det het når man for 100 millioner i gull trykte mange hundre millioner i sedler som ble "lovlig" betalingsmiddel) - og av samtlige sirkulerende verdipapirer er 2 prosent "dekket" av gull - og gjeldsdokumenter kalles "kapital".

Gi, så skal eder gis, sa Jesus. For meg fortoner kapitalismens bud seg nærmere som: Ta, så skal eder gis, - og de to prinsipper kan jeg ikke få til å forlikes. I bankene har vel mange erfart dette: Pengefortjeneste og renter synes å være grunnlaget for alle transaksjoner.

All produksjon av livsviktige varer kommer fra jorden. Bondens, skogsarbeiderens og fiskerens arbeid betinger dette, men mellom disse og forbrukerne har et distribuerende mellomledd trengt seg inn og tatt en så utilbørlig fremtredende rolle at dette hjelpemaskineri no vil kunne bremse eller stanse endog den nødvendigste produksjon - det kan dirigere produksjon og marked i stedet for å tjene disse. Vi har sett følgene. Vestigia terrent - sporene skremmer (iallfall meg). Storfinansen, kapitalen, er blitt overmektig på alles bekostning - den behersker endog sultens og til dels krigens fryktelige våpen - "tidens tale" i dag beretter nok om dette.

For å kunne produsere min gårds varer må jeg i regelen - etter vårt system - oppta lån i en bank, og låner jeg 100,000 kroner, så må jeg betale renter (og diverse annet) så jeg etter tyve år gjerne har betalt lånet tilbake i sin helhet med rentene, men likefullt står lånet der som lån.

Etter å ha betalt rentene i enno henved 20 er lånet i virkeligheten tilbakebetalt to ganger - og står likefullt som uavkortet lån, "bare" rentene er jo betalt - - og så videre i all framtid, om lånet ikke dessuten kan avdras, hvilket ofte under våre omstendigheter er vel neppe tilfeldige).

Hertil kommer at alt må betales i kontanter, hvilket for bonden ofte gjør saken ytterst vanskelig, og om en termin ikke kan betales på dagen kan hele hans eiendom (også utenom det pantsatte) simpelthen fratas ham og hans familie for godt.

Det har under kriser hendt at flere tusen gårdsbruk således er berøvet bøndene i ett år, - de ulykker som dette har brakt med seg kan neppe beregnes i penger, men den fortvilelse som således kommer over en flittig, vindskipelig familie ved misvekst eller på annet vis (sykdom) er forferdelig. Intet under bolsjevismen og liknende tok fart under slike forhold.

Her er det Bibelens økonomiske lover viser seg i skarp kontrast til menneskenes lovmakeri, - her er det ikke penger og høyfinans, men arbeidets høyadel og jordens overflod ikke fattige 5 prosent, men Guds rentefot - frukttrærnes og kornets hundrer og tusener av "prosenter" - og den som gjennomleser 5. Mos. 8 (særlig 18) vil se betingelsen for disse Guds lovers oppfyllelse:

5. Mos. 8, 18
Si ikke ved deg selv: Det er min sterke hånd som har vunnet meg denne rikdom, men kom Herren din Gud i hu. For det er han som gir deg kraft til å vinne din rikdom fordi Han vil holde sin pakt, som Han tilsvor dine fedre, som det kan sees på denne dag.

Men det fullkomne system virker kun etter de fullkomne lover som må etterleves - Guds lov. Et aldri så bra alene er ikke nok - det må reformatorene ikke glemme.

Etter Bibelens system tilhører jorden brukeren (familien), og den kan prinsipielt overhodet ikke fratas ham.

5. Mos. 15, 1-6
Hvert syvende år skal du la henstand finne sted. Og således skal det forholdes med henstanden: Henstand skal hver den gi som har noe tilgode som han har lånt sin neste; han skal ikke kreve sin neste og sin bror, fordi man har utropt henstand for Herren.
Utlendinger må du kreve, men hva du har hos din bror, skal du gi henstand med.
Dog, det skal ikke være noen fattig hos deg; ti Herren din Gud, skal velsigne deg i det land Herren, din Gud, gir deg som arv til eie,
men kun når du er lydig mot Herrens, din Guds, røst, så du tar vare på å holde alle disse bud som jeg byr deg i dag;
ti Herren, din Gud, vil da visselig velsigne deg, således som Han har tilsagt deg, og du skal låne mange folk, men selv skal du ikke ta til låns, og du skal herske over mange folk, men over deg skal de ikke herske.

Først skal i alle forretninger all gjeld balanseres hvert syvende år, og hvert 7 X 7 (50.), "jubelåret", skal all belånt jord gis ubetinget tilbake til eierfamilien.

3. Mos. 25, 3
I seks år skal du tilså din åker, og i seks år skal du beskjære din vingård og innsamle dens grøde.

De grunnleggende produksjonsmidler kunde ikke komme i slike uvedkommende, fremmedes hender som kunde tenkes å misbruke dem på kapitalistisk vis; for første gang på tusener av år innsees no Moselovens visdom i dette, og de store lovgivere forsøker alle i mer eller mindre grad å etterlikne Moseloven i dette, men Moselovens grunnleggende prinsipp - som betinger oppfyllelsen av løftene i henhold til Guds lover - lydighet mot disse og erkjennelsen av at Gud er de gode gavers giver - dette kan jeg ikke se etterlevd av noen av de no eksisterende lover, om enn de viseste av dem har tatt dette moment med (Puntervold, Pascoe-Goard, Taylor Peddie, K. J. Øye m. fl.). (Se også Alb. Hiorths bok: "Alle tings gjenopprettelse".)

Og enda ett av Moselovens geniale trekk: Som betaling for lån kunde produkter erlegges (jorden var Herrens og ikke salgbar, 3. Mos. 25, 23 etc. 3. Mos. 25, 3, 9, 10, 13, 16, 18, 19). Det behøvdes således ikke ubetinget "penger". Vårt system der penge-knappheten er et av maktmidlene fikk dette opphevet, tvangsauksjonenes antall steg faretruende og jorden kom på bankenes hender - likesom "kirken" slo den under seg i gammel tid, - og dette jordbruket måtte forfalle og med det all kultur som bygger på dette og bondestanden.

Ved et tilfelle som nesten ser ut som en tanke unnlot økonomikkens vitenskap å lære noe om Guds lover i Bibelen, man stredes, i partier, om detaljer som bare kunde forvirre dem som studerte dette spørsmål, og følgene så vi best ved den store verdenskonferanse i London som skulde kunnet skaffe klarhet: Verdens første eksperter holdt lange taler og - gikk meget snart fra hverandre uten resultat. Et sådant var neppe alvorlig tilsiktet av dem som ville ha kunnet bringe dette fram. Storkapitalen vant i siste omgang på remis, men det er enno håp (etter denne krigs misérer) om at verden endelig må få øynene opp for vårt systems umulighet. Resultatene vil i en ikke fjern framtid visselig bli iøynefallende nok...

Fler og fler får stadig øynene opp for at det i en verden av overflod ikke nødvendigvis behøver å herske hungersnød eller bolignød, og man aner at det er åndelig-moralske verdier som må være grunnleggende for ethvert system - også for det økonomiske - om det skal kunne bære fram. Men å lete i Guds Ånds lærebok - i Bibelen - er ikke falt så mange inn. No øyner man også denne mulighet, her i landet må - av våre geistlige - sokneprestene Puntervolds og Øyes arbeider nevnes som grunnleggende.

Ved å studere Mose folks historie finnes det enestående faktum at et lite nomadefolk etter 400 års slavetid i Egypt og etter 40 års ørkenvandring tar sitt odels-land i eie (1. Mos. 15, 18) - et land av en størrelse som Hedmark fylke - og arbeider seg i løpet av noen få århundrer opp til et leder-folk på noen få millioner av høyeste rang. Åndens verden fikk således Bibelen, som er hele verdens "bestseller" etter tusener av år, og under konger av Davids og Salomos størrelsesorden fikk riket sin glansperiode - alt sammen basert på Guds lov ved Moses. Og økonomien var slik at sølv aktedes for intet og at tempelet så å si kleddes i gull (det er anslått i 100 millioner kroners verdi).

Men i og med at Guds lover forsømtes, kom forfallet - og dets fall var stort.

Men burde ikke dette mane oss i dag, da vi er i samme stilling som Guds folk etter sitt frafall - Gud er enno den samme, Han vil gjenopprette sin pakt med oss når vi kommer til Ham.

Mal. 3, 6, 10, 12
For jeg, Herren, har ikke forandret meg - og I, Jakobs barn, er ikke tilintetgjort. Bær tienden inn i forrådshuset, så at det finnes mat i mitt hus, og prøv meg på denne måten, Israel, sier Herren, hærskarenes Gud, om jeg ikke vil åpne himmelens sluser for eder og utøse velsignelser over eder i rikelig mål - og jeg vil true eteren (gresshoppene) for eders skyld så den ikke ødelegger jordens avgrøde for eder - - og alle folkene skal prise eder lykkelige, for da skal eders land være et herlig land, sier Herren, hærskarenes Gud.

Og Jesus byr oss å gi Gud hva Guds er først, så keiseren hva hans er - da vil Gud oppfylle sin pakt.

Luk. 6, 38
Gi, så skal eder gis - et godt stoppet, rystet, overfylt mål skal gis eder i fanget, for med det samme mål som I måler skal eder måles igjen.

Så lyder Herrens fundamentale lover og løfter, - var det ikke på tide å legge disse til grunn for våre systemer?

Prinsippene er gitt og tildels utformingen av økonomikkens lover i Det gamle Testamente. Den som studerer lovene om jorden, om kapital og rente m. m. her, vil finne uante skatter, jeg henviser her bare til noen få verker herom. For vår tid med mekanisert jordbruk og industri og mangedobling av mulighetene, vil vel en annen utforming av dette lovverk kunne tenkes, - praktiske, og på dette område kyndige kristne fagfolk må her finne vegen - og vi vet at endog dåren skal ikke fare vill: når man ærlig søker skal man finne, sier Jesus selv.

Vi ser av Bibelen at Guds oppfylte lov alltid vil gi brød som belønning. Det er andre systemer som alltid lover brød - fra Roms dager lød skriket: "Circenses et panem!" (circus og brød), men man fikk martyrer og nød i stedet.

Da jeg studerte i Genf i nittiåra, lå det en del russere her - "nihilister" kaltes de - hvoriblant de to som siden ledet Russland under revolusjonen, i spissen. De studerte sosialøkonomi, under Pantaleoni, og på grunnlag av disse studier og de daværende systemer (hvis mangler de forsto) bygde de opp det bolsjevikiske system, som bød det russiske folk "circenses et panem" som aldri før: Alle skulde de kunne bare kjøpe uten penger alt de ønsket i et slags nytt slaraffen-land, hvor de gode mennesker der bare arbeidet til samfunnets beste - ja for menneskene var jo gode av naturen, og under gode lykkelige omstendigheter vil mennesket uvegerlig bli godt - og stadig bedre. Det var evolusjonens såpeboble - som også der er bristet, som overalt ellers hvor Guds lover ignoreres.

"La oss oppheve all fattigdom og nød!" Så lyder det lokkende rop fra velmente samfunnsforbedrere. Slum er en plett på et kristent samfunn - der er varer nok - la oss bare få brukt dem! - Ja, og så glemmes årsaken til all nød og alt savn - synden - og at Guds veg alene og Guds betingelser for et lykkelig liv hernede kan lede fram.

Ikke "hunger etter brød, men hunger etter å høre Herrens ord" skal da komme, - den hunger kan enno stilles, pris skje Gud - la oss forsøke det (Amos. 8), og etterleve Ordet.

Er da dette spørsmål av så stor viktighet for oss alle? Hertil må svares et ubetinget ja, iallfall rent "menneskelig talt": Her, i materiens verdens iallfall, er saken av vital betydning, det økonomiske system er verdens mektigste, hårdeste diktatur som ingen kommer utenom, en ubestridt autoritet som vi alle har fått føle. Intet annet dominerer verden som det økonomiske system og pengevesenets makt i dag - nesten hver detalj i hele vårt liv og levnet er influert -- vårt famililivs økonomi betinger jo i høy grad vårt fysiske så vel som vårt åndelige livs utviklingsmuligheter fra den spede barndom og oppover til slutt - hvem kan måle dybden av den elendighet som de fattigstes liv byr på ved sykdom og nød på grunn av dårlig ernæring og elendige boligforhold?

Det bestemmer vår plass i det sosiale liv, hvem vi kan omgåes, vårt ekteskap, og våre barns framtidsmuligheter, - det regulerer vårt liv fra vi må stå opp og til vi går til hvile, kanskje overarbeidet og på veg nedenom hjem på grunn av dårlig økonomi.

Og alt dette rammes i blinken av Bibelens økonomiske system, hvor man gir for å få i stedet for å ta - "do ut des" prinsippet. La oss se litt nærmere på Bibelens prinsipper og her lære om dette, et av verdens viktigste problemer i dag:

Bibelens lov sikret enhver familie en privat "jordeiendom" som ikke kunne fratas den eller selges vekk, - "landet er mitt", sier Herren, det skal ikke selges, den private eiendomsrett til jord var Guds eiendomsrett underlagt. Enhver var berettiget til odelsjord og fikk denne rett ved sin fødsel, hos oss arves den gjerne ved dødsfall, - forskjellen blir til slutt nesten som mellom liv og død.

Hvert nyfødt barn ble et aktivum for landet, - her og no regnes det meget ofte som passiva, "en munn mer å mette" som sees skjevt til. Blant Guds fol var en fødsel en gledesfest - folket ansåes beriket ved en ny borger til å bygge landet.

Individets økonomiske uavhengighet var følgen av å holde Guds økonomilover, disse folk kunde leve et menneskeverdig liv fra begynnelsen av, dette folk kunne derfor endog gi verden Bibelens velsignelser, Moses, salmene, profetene, Åndens lys for alle tider framover! (1. Kong. 10, 27.)

Mose vise lov fra Gud ga folket den økonomiske frihet uten hvilken den politiske frihet ikke er så meget verd, - bare under denne lov blir den fulle virkelige frihet mulig!

Jorden var fri (endog fra å kunne selges) - "skattene" var ikke basert på eiendommene, men på produksjonen, av jordens avkastning.

5. Mos. 14, 22
Du skal gi tiende av all din sæds avgrøde som vokser på marken år for år.

Det ble produsenten en glede, en ære å få avgi til alle gode gavers giver en del av overskuddet (engelsk: "increase") av sine henders verk til tiende og ofringene av jordens produkter; "penger" - det urette mammon - vilde ikke gjort den samme nytte og glede, og det var alltid av overskuddet at offergavene i tienden ble ytt. - Eiendomsskatt eller skatt av den for livets opphold nødvendige inntekt var ukjent under Guds lov, og skatt kunde ikke urettelig lempes over på en eller annen klasses skuldre - hver betalte sitt - å unnlate å betale ble en synd for Gud. (Krf. dog unntakelsen i 5. Mos. 14, 25.)

Alle samfunnets utgifter dekkedes ved tienden og sikker vel så det - tempelbygget alene viser dette, og de nye arkeologiske funn. Den almene velstand og levestandard har vært særdeles høy.

Esaias 60, 17
I stedet for kobberet vil jeg bringe gull, og i stedet for jernet vil jeg bringe sølv, og i stedet for treet kobber og i stedet for steinene jern, og jeg vil gjøre din øvrighet til idel fred og dine styrere til idel rettferdighet.
1. Kong. 10, 27
Og kongen gjorde sølvet i Jerusalem så alminnelig som steiner, og sedertrærne gjorde han så mange som morbærtrærne som vokser i lavlandet.
Matt. 11, 30
Hans åk er lett,

Og til de mange fest- og helligdager ble det under Guds lov rikelig tid.

Forskjellen mellom Guds system og menneskets er gjennomgripende: En sivilisasjon hvor livets fortjeneste består i kontanter og en annen hvor fortjenesten blir livet selv, et menneskeverdig liv til Guds ære.

I Guds system er det ingen konjunktursykler med forutbestemte krakk hvor almenheten må tape sine investerte midler, - jorden kan ikke bli et spekulasjonsobjekt, bonden kan ikke settes på bar bakke av samvittighetsløse "corner"-makere og spekulanter, det er ingen fortjeneste ved gjeldsdannelse, "penger" er ikke verdier, underkastet valutaspekulasjon, penger blir en verdimåler som meter og liter og kilo, - og det blir like absurd å samle på penger som å hamstre metermål og kilolodder i en krisetid som no. I dag bygger vi biler og radio og dyrker hvete for å tilkjøpe oss penger - og handel med penger er noe av grunnvollen for vårt forretningsliv, og det er en usunn forretning.

Blir det så stor produksjon at mer enn en viss brøkdel av folket blir mett, vel så brennes kornet, bomullen og kaffen, da det blir for lite penger til å kjøpe alt - altså for "å holde prisene" (fortjenesten) oppe. Men "penger" er det urette mammon, Bibelen viser oss det.

Alt vårt penge- og bankvesen hviler på rentesystemet. Bibelen forbyr det prinsipielt - under Guds lov kan det ikke bli tale om å gjeldbinde folket for å tjene renter for all framtid - det ble ikke mulighet for urett fortjeneste ved gjeldstiftelse. Før denne krig var et av verdens rikeste land i gjeld oppover ørene, 148,000 mill. dollar - over 20 à 25 prosent - gikk til renter og avgifter, hvert femte (respektive fjerde) år gir man et helt års inntekt til långiverne.

Det er dyrt å fravike Guds økonomiske lover!

Hvorledes lånekapital blir til sees av nedenstående sitater fra betreffende autoriteter.

Encyclopedia Britannica, vol. 3, "Banking and Credit"
Banks create credit. It is a mistake to suppose that bank credit is created to any important extent by the payment of money into the banks.
The Times City Notes, October 13th, 1926
The banks are creators of credit.
Encyclopedia Britannica, vol. 15, "Money"
What does it cost the Banks to make Money?
Bank lend by creating credit; they create the means of payment out of nothing.

Guds lov - som forbyr gjeldsstiftelse med ulimitert rentekrav - betinger allikevel opprettelse av kreditt på rimelige vilkår - ja den så og si påbyr kredittgivning, nemlig kreditt til virkelig å hjelpe og støtte den som trenger det - men uten å kunne mangedoble gjeldsbyrden således som vårt rentesystem betinger.

Mens Guds system i naturen gir oss tusener av "prosenter" - byr vårt system kapitalisten vanlig noe som 5 prosent.

Vi domineres av konjunktursyklene, og man forteller oss at de er uunngåelige - ja det skyldes endog på så fjerntliggende årsaker som - solflekkene(??).

I Guds system er det også sykler - dag og natt, "livets pulsslag", og ukens syklus - måneder, år og 7 års sykler; 2520 år (7 X 360) syklen o.s.v. (etter sabbats-budet lukkes bedriftene verden over på søndagen!) - og i Guds lov er det en tredje syklus, den økonomiske: seks år skulde det arbeides på jorden, og i det syvende skulde jorden hvile - og dette var Israels lov for tusener av år. Det sjette år var "lørdags-året", da all gjeld skulle være betalt, alle forretninger skulde gjøres på 6 års sikt og all gjeld skulde være betalt eller strykes, bøkene balanseres, - sabbatsåret (et "lite jubelår") skulde feires av land og folk - et gjeldfritt folk skulde få begynne neste 7 års syklus.

Vel ble denne lov omgått - men det var loven, og under denne lov opparbeidedes det land og folk som ga oss endog åndsverdier som Bibelen og kristendommen - men avvikelse fra loven ble forfallet (les 5. Mos. 28). Det er interessant i dag å sammenlikne de verdier som verden har opparbeidet seinere under kapitalismens altomfattende lover!

Mange mente at konjunktursyklen ville forsvinne og alle dens slemme følger med den om man bare ignorerte den - men den er alltid kommet inntil i dag, - men den kom under Guds lov som frigjørelse, den som under menneskenes lover bringer fordervelse og nød. Sosialøkonomiens kurver viser i de siste 100 år en bølgedal omkring hvert syvende år og en dyp dal hvert femtiende år - jubelåret - da hele landet og folket puster ut i full økonomisk og sosial frigjørelse, ikke konfiskasjon, men gjenopprettelse. Likesom hvert syvende år brakte personlig og forretningsmessig "frihet", så var det femtiende en sosial frigjørelse - ikke sosialistisk eller kommunistisk, men etter Guds egen lov.

Det er en rekke sykler - de kommer ubønnhørlig liksom dag, natt og årstidene, ingen menneskelov kan oppheve dem, men vi kan tilpasse oss etter dem - men bare etter Guds lov i Bibelen, alt annet vil svikte.

På uavhengighetsklokken i Philadelphia (U.S.A) står det: "Utrop frihet for hele landet og alle dem som bor deri!" Det er økonomisk frihet det her gjelder!

3. Mos. 25, 10
Og I skal holde det femtiende år hellig, og I skal utrope frihet i landet for alle som bor deri; et jubelår skal det være eder, og I skal komme igjen, hver til sin eiendom, og komme igjen, hver til sin slekt.

(Se 5. Mos. 7, 12-24.)

Våre lover bringer konjunktursykler med moratorier, gjeld og nød, og vi brenner matvarene for de sultendes øyne - endog i verdens kornland - og ingen tenkende mann kan vel unngå å se at verden er konkurs i dag om krigsgjelden skulde "oppgjøres"?...

Guds lov er der - den er evig, den kan følges eller brytes, følgene kjenner vi etter historien i begge tilfeller. Skulde vi ikke forsøke å følge den en gang? (Se Mal. 3, 10.) Nei, sier storfinansen, "renter er jo det livsgivende blod i moderne forretningsliv!" Og så gir vi alt vi tjener om året en gang hvert femte (fjerde) år, til den moderne Molok, i stedet for å ta risikoen med å lide et tap på muligens ikke kredittverdige av hvert syvende års inntekt etter Guds lov (les 5. Mos. 15), mens vi går i veg med langsiktige lån og urimelig rente og akkumulerer gjeld som "kapital" inntil boblen brister - "konjunktursyklen" virker!

Økonomiske verdenskonferanser og saneringsarbeider settes i gang og velmente forslag legges fram - men resultatet av alt i dag er opplagt misére, "grand-misére-ouverte", intet mer.

Og verden vil bedras - decipiatur! - inntil verden får øynene opp for den store årsakenes årsak - og årsaksloven i universet. Bibelen har avduket den no!

"Si da ikke ved deg selv: Det er min kraft og min sterke hånd som har vunnet meg denne rikdom, men kom Herren din Gud i hu. For det er Ham som gir deg kraft til å vinne rikdom - for Han vil holde sin pakt." Israel skulde kunne vinne rikdom, men bare etter Guds regler, alt annet vil gå til grunne - no som tilforn. Gud lar seg ikke spotte.

Endog nasjonal rikdom og individuell fattigdom samtidig kan vi oppleve etter våre systemer, etter Guds syklers system vil denne anomali ikke kunne forekomme. Det er vår uvitenhet om og ulydighet mot Guds lov som straffer seg alle dager, - et slott og en slum side om side er en skamplett på samfunnet - den vitner om vår uvitenhet og overtredelse av Guds lover.

Markens grøde gror og modnes etter Guds løfter og lover, vi kan ikke ved lov forandre årstidene eller veksten, men vi kan brenne fødemidler og kledesstoffer om de ikke passer inn i vårt pengesystem, - det levendes livs prinsipielle gave fra Gud ofres de døde penger, basert på gullet i bankenes hvelv. Den "farlige overflod" brennes, mens folket sulter og fryser...

Guds og livets system - mot menneskenes destruktive, ja dødbringende metoder.

Utformningen av Moses' system i et moderne samfunn vil vel bare kunne foretas av en samling fagkyndige kristne som fatter ånden i Moseloven - Kristi lære, - og bare sådanne vil kunne sette det ut i livet, i praksis, og atskillige erfaringer må vel innhøstes før det fullkomne kan oppnåes, men i store trekk turde følgende bli normgivende:

Her i Norge hadde vi en gullbeholdning på vel 100 millioner kroner som "dekket" en seddelmasse på 4-5 ganger dette beløp, det vil si: en tikroning var verd vel 2 kroner i gull - dengang dette enno ble innløst... Hermed er all produksjon strengt limitert: Økes den f. eks. til det dobbelte, må varene teoretisk selges for halv pris - altså en umulighet - eller brennes.

Ved det rettferdige system vilde man så å si opprette et "Familieselskapet Norge", hvor alle er produsenter og alle er avtakere, men uten gull som mellomhånd, - varene er dekning - full dekning - for den til enhver tid sirkulerende pengemasse.

Til "Familieselskapet Norge" innleverer f. eks. bonden 10 sekker poteter over disken og får - av den alltid tilstrekkelige store pengebunke - kroner 100 utbetalt; med disse sedler i hende kjøper han ved neste disk kunstgjødsel, redskaper etc., og sedlene legges tilbake i bunken. Det vil si: for alle til enhver tid sirkulerende sedler finnes det dekning i varer, ferdige forbruksgjenstander som har livs-verdi, ikke dødt gull i en kjeller. Selv om varemassen flerdobles er det alltid sedler nok, og om vi bare tredobler produksjonen, så kan "Familieselskapet Norge"'s aksjonærer, Norges borgere, få sin levestandard hevet til det tredobbelte av hva den normalt var før, og således skulde - selv bare med vårt noværende apparatur noe utvidet - en gjennomsnittsinntekt ved 6 timers arbeidsdag på 4-6000 kroner være oppnåelig - og alle som ønsker og evner det kan tjene mer, - og ingen skulde tape på dette arrangement.

De store iøynefallende urimeligheter og vansker ved vårt nuværende system med gull-myntfot og renter vil da falle bort:

Mose jordlov vil sikre jorden - all produksjons grunnvoll - for brukeren og hans slekt. Jubelårets velsignelser vil følge; konjunktursyklenes forbannelser vil oppheves etter Guds anvisning i sitt ord; folkene vil ikke kunne domineres og utsuges av de ulimiterte rentebyrdene, som no holder dem i slaveri, fattigdom, mens nød og elendighet vil opphøre når Guds overdådig rike gaver i naturen forvaltes og distribueres rettelig etter Hans ord, - ja når Guds lov følges vil etter Hans løfte den lykkelige tid opprinne da hans velsignelser i 5. Mos. 7 skal opfylles - endog sykdom skal holdes borte fra hans lovlydige folk.

5. Mos. 7, 15
Herren skal holde all sykdom borte fra deg, og ingen av Egypts onde syker som du kjenner, skal Han legge på deg, men Han skal legge dem på alle dem som hater deg.
5. Mos. 7, 12, 14
Og det skal skje når I hører disse bud og tar vare på dem og holder dem, da skal Herren, din Gud, holde den pakt og den miskunnhet Han har tilsvoret dine fedre.
Og Han skal elske deg og velsigne deg og mangfoldiggjøre deg, og Han skal velsigne ditt livs frukt og ditt lands frukt, ditt korn og din most og din olje, hva der faller av ditt store kveg, og hva der fødes av ditt små kveg, i det land Han har tilsvoret dine fedre å ville gi deg.
Velsignet skal du være fram for alle folkene; der skal ingen ufruktbar av han- eller hunkjønn være blant deg eller blant ditt kveg.
Es. 65, 18-25
Men gled og fryd eder til evig tid over det jeg skaper! Ti se, jeg skaper Jerusalem til idel jubel og dets folk til idel fryd.
Og jeg vil juble over Jerusalem og fryde meg i mitt folk, og der skal ikke høres i dets gråts røst eller skriks røst.
Der skal ikke mere derfra komme et diebarn som kun lever noen dager, eller en gammel mann som ikke fyller sine dagers mål; ti en ung mann skal den være som dør hundre år gammel, og hundre år gammel skal den synder bli som forbannes.
Og de skal bygge hus og bo i dem og plante vingårder og ete deres frukt;
ikke skal de bygge, og en annen bo, ikke skal de plante og en annen ete, ti som treets dager skal mitt folks dager være, og mine utvalgte skal fortære sine henders gjerning.
De skal ikke gjøre seg forgjeves møye og ikke føde barn til bratt død; ti de er en slekt av Herrens velsignelse, og deres avkom blir hos dem.
Og det skal skje: Førenn de roper, skal jeg svare, mens de enno taler, skal jeg høre.
Ulven og lammet skal gresse sammen, og løven skal ete strå som oksen, og slangens føde skal være støv; ingen skal gjøre noe ondt og ingen forderve noe på hele mitt hellige berg, sier Herren.

Ethvert system som ikke bygger på dette - Guds ords - grunnlag vil visselig på forhånd være dømt til å mislykkes - som alltid hittil.

3. Mos. 25, 18, 19
Og I skal holde mine lover og ta vare på mine bud og holde dem; så skal I bo tryggelig i landet.
Og landet skal gi sin frukt, og I skal ete til mettelse, og I skal bo tryggelig i det.

For den no pågående verdenskrig er krigsmålene - så vidt vites - enno ukjente. Bibelstudenten bør følge med og se om ikke det økonomiske (internasjonal-økonomiske) spørsmål til slutt vil komme i forgrunnen - spørsmålet om gullstandard og renter enno en gang (kfr. Dan. 3: Gullbilledet og 666, og Åp. 13, 16, 18).

 

Asker, 1943.

    Albert Hiorth, C. E.