| LYDKRIG; Kampen mot tungtvannet. Del 2 Tekst: Sveinung Johannesen. Foto: Per Hadland |
||
La det bare være sagt med en gang: jeg fikk sjokk da jeg kom inn i nattklubben på Sting denne fredagsnatten. En sinnsvak stemning slo i mot meg. Folk hylte og skrek, og alle sammen gliste som om de nettopp hadde blitt lotto-millionærer. Hva i alle? Jeg var egentlig på vei hjem i seng, etter en dannet og søvnig aften på gamle Tou bryggeri, hvor det var flere artister enn publikummere tilstede. Og så dette. Det føltes som om noen hadde kastet en bøtte kaldt vann i ansiktet mitt! Fikk smått om senn ålt meg framover mot scenen sånn at jeg kunne få sjekket ut hva spetakkelet kom av. Hvem var denne galningen på mikrofonen som brøt inn i musikken nøyaktig når han ville, til publikums enorme begeistring? Noen i baren ropte at han het Mikey ett eller annet og var jamaikansk, men at jeg skulle drite i det og heller danse… Jeg tviler på at det har blitt spilt så høyt på Sting før. Hele gulvet vibrerte når de dypeste bass-frekvensene satte inn – og trommene var hele tiden helt på smertegrensen. På scenen var det 2 oppsett av platespillere og mixer, vinklet mot hverandre i hver sin kant. Bak det ene settet med platespillere gjenkjente jeg ansiktene til Jørg-1 og Hvar fra Tungtvann. Aha – så det var sånn det hang sammen! Bak det andre settet: Helge, Thor og resten av Troubletone-gjengen. Hmm.. Nå forsto jeg mer. Ryktene har jo gått om gode vibber på Troubletone sine dancehallkvelder, men jeg har jo aldri fått rassen min ned her tidligere. Ha ha – fett! Jeg må innrømme at dancehall eller ragga (hva er forskjellen?) ikke helt har vært min kopp med te. Enkelte låter har jeg syns var kule, men har liksom sett på meg selv som mer en ”reggae-mann”. Jeg liker den gamle stilen – Bob Marley, Congos, Mighty Diamonds, Lee Perry. Og Dub: King Tubby, Scientist og den gjengen der. Men nå må jeg visst revurdere alt. For musikken jeg hørte på Sting denne natten er den feteste jeg noenggang har hørt! Knallharde rytmer, dype basser, vanvittig fengende allsang-refrenger, utrolig varierte mikrofonteknikker. Og det går liksom ikke an å sammenligne denne musikken med annen musikk. Hva skulle det være? Det er akkurat som den kommer fra en egen planet – en planet hvor man ikke har hørt om reglene som er i bruk når man lager dansemusikk. Eller, man har hørt om reglene, men enten misforstår man dem, eller så klarer men rett og slett ikke å følge dem. Okay – det ligger jo en afrikansk beat i bånn her ett eller annet sted, men tyngdepunket i rytmen er allikevel helt særegent, det er som om man blir pisket framover av beaten! På scenen var det like kaotiske tilstander som på dansegulvet. Hvem spilte hva? Hvem ropte hva? Etterhvert skjønte jeg at Troubletone brukte lydeffekter til å krydre settene sine med (tåkelurer, maskingevær, laserpistoler, sirener), og da ble det lettere å skjelne mellom de to kombattantene. Troubletone virket fokuserte på at det var reggae det skulle konkurreres i, og spilte både litt gammel reggae og det jeg antar var helt nye ragga-greier. På ett punkt hev de også på noe jungle (!), noe som ikke falt i god jord hos Raggabalder-folket. ”Vi spiller ikke techno”, hørte jeg en av dem rope på mikken. Raggabalder på sin side satset på en blanding av ragga og hip hop-beats, og kjørte også en del innøvde(?) rim, oppå instrumentalspor. Temperaturen i rommet steg ytterligere noen hakk da Helge fra Troubletone grep mikrofonen og holdt ”Historie-time” for Raggabalder! Visstnok hadde Raggabalder hevdet etter Troubletone´s oldies-sett at de kom fra 2012, mens Troubletone kom fra 2002. Så satte de visst på noe de selv må ha trodd var en helt ny låt, men som Troubletone-crewet gjenkjente som en oppdatert versjon av en sang fra 1968! Gå å gjør leksene dine, gutt! Jeg har i etterkant blitt fortalt at planen var å konkurrere over 3 runder (30 minutt, 15 minutt, og 5 minutt), men at Host’en (Mikey Foreigner het han!) i siste liten bestemte at det skulle spilles 15 minutters sett hele kvelden. Det forvirret nok både Troubletone og Raggabalder at den godeste Mikey også brøt inn med sine ”pull-ups” og spontan toasting inne i selve konkurransen! Uansett så ble det en heidundrende fest på Sting denne juni-natten. Folk ville ikke slutte å danse! Og smile! Jeg så ikke ett surt tryne der inne, og det må jo karakteriseres som en sensasjon i seg selv! Hvem som vant? Vel, spør du Troubletone så svarer de at det ble uavgjort. Spør du Raggabalder så svarer de uavgjort. Spør du Mikey Foreigner. så svarer han at det er publikum som dømmer i en soundclash (og applausen hjemmelaget fikk var omtrent 3 ganger så stor som den Raggabalder fikk). |
        |
|
 |
 |
|
| Clashers united! Fra venstre:Thor, Helge, Håvard, Jørgen. Foran:Eivind, Mikey. |
Klikk for å se slideserie og høre lydklipp fra Soundclashet. (krever QuickTime plug-in) |
linker:
www.bustaofte.com
www.listen.to/troubletone