vanviddet renner seint gjennom menneskenes hjerter
så kommer den nye sjukdommen -
den store lykken
sonARier sonARier sonARier
vi blir slynga ut for å leve
døden trenger seg på, men vi er ikke sjuke
vi klamrer oss til lyst og tilfredsstillelse,
men rammes av ulyst og lengsel
slik fortsetter vi å finne ting i mørket
månen, den blinde idioten
er full av savn
den har fåfengte forestillinger
om den store visdommen i verden
den drømmer apokalyptisk-
fjell faller sammen til jordrotteboliger
og bakken spyr opp døde
vi fødes overalt
vann tilpasser seg kropp
kropp tilpasser seg
men det eneste vi ønsker
er å falle
i kjærlighet og søvn
vi stikker de våte fingrene i jorda
og sier at summen av gjerningene våre alltid vil gjenkjenne oss
vi tenker på trær som henger opp-ned, på fontener og på fobiene våre
ved urologisk avdeling drikker nattpleierne mye væske
de skjønner hva tørke betyr
vi roper til gudene: hjelp oss før håret faller av og tennene ramler ut
de slitne motorene som holder liv i oss klager
over de gamle sorgene, og sommeren har bare vært
regn og søvn, regn og søvn
og vi vet ikke hvor vi skal gjøre av oss i verdensrommet
i en stille tilblivelse venter vi på forløsning
vi holder pennen i hånda
ser at blodet kobler sammen det umulige
vi deler inn knokkelformene systematisk
leter etter protoplasmaspråket
vi velger skjebne, svir av broer
gir avkall på det meste for å vinne styrke
vi tegner diagrammer av atomkjerner
tar snarveien til sammenbruddet
svømmer rundt i lidenskapen
artikulerer noe som ligner smerte
vi overlever
gjenfinner tillit, tilgivelse
åpenbarer munnen
og drenerer bort barndommen ved å si:
det er alltid nådens tid
vi tror på ryktene om fraværende guder
tillater dem å dundre gjennom tårekanalene
vi holder ut det konstante trykket mot blæra
stadfester at urinen er klar og fin
og når dagen er over tygger vi tålmodige karameller
og plukker fra hverandre raseriet
vi stirrer gjennom manethodene og sier:
vi er født med tusen unyttige følelser
GRUNNSORGEN: 1
når vi legger bort kniven renner sola
gjennom revna der lufta blåses rein
i søvne elsker vi
å kaste oss vidåpne inn i lyset
vi gjentar den slitsomme overfarten
refererer stedet der blodet reiste seg
GRUNNSORGEN: 2
vi har blødd fra oss ved hjelp av et helt vanlig alfabet
og ved minste bevegelse fødes dyr som forviller seg
|
|
